Thorbjørn Kaland

+47 41 41 35 46 thorbjorn.kaland@gmail.com Fjesbok

Geolog - skiboms - filantrop - forfatter - korsanger - fotograf - farfar - dykker - poet - brefører - seiler

Friluftsliv

I 300 000 år levde vi i naturen.

Etter at vi forlot Afrika og ble mer sårbare for kulde og uvær, var det nødvendig å bygge et le. Etterhvert ble leskurene til hus, til byer, og avstanden til naturen økte.

Friluftslivets gleder handler om å finne stien tilbake til naturen.

Det handler om å klare seg med minst mulig.

Det handler om å gjenerobre den kunnskap om overlevelse våre forfedre hadde. Har vi tilstrekkelig med kunnskaper, behøver vi mindre.

Høydepunktene er når vi kan våkne ute, langt fra folk, hus og hytter.

For meg har det vært en stor berikelse å dele naturkunnskap med nye generasjoner - som turleder og instruktør i mer enn 40 år.

Vintersommerens velsignelser

Lykken i livet er å ha helse, vilje og mot til å entre de snøhvite tinder i sommervær og sommerbekledning.

Lykken er å kunne kaste seg ut i kåte skirenn, ta en skarp telemarksving, en til sving og en til, før festet glipper og overmotet straffes med et nakent snøbad.

Lykken i livet er å renne ned i en dal,

se de første bjørkespir, så noen hvitveis,

i en glidende overgang fra vinter til sommer. Komme ned fra breen til blomstring i Hardanger, til lammene på engen, for så å kaste det svette, nakne legeme ut i et fjellvann eller en fjord.

Lykken i livet er å avslutte vårskituren med et ølglass på Nattjazz eller en festspillkonsert.

Lykken i livet er vintersommerens velsignelser.

Middagsdalen i Bergen i juni - Sydpolen i bakgrunnen

Ned fra Sydpolen, Gullfjellet

Min yngste sønn Fartein og jeg

på Folgefonn i juni

Skituren ender med plask

Vårens gleder

Lag en fuglekasse, så har du mye å følge med på vårens turer

Mine barnebarn i vårforberedelser

På Rallarvei

En nedslitt og tilgrodd anleggsvei fra byggingen av Bergensbanen i begynnelsen av 1900-tallet ble gjennoppdaget og restaurert i 1980-årene.

Den ble da en svært populær sykkelvei. At Den Norske Turistforening i Oslo hadde hytter på Hallingskeid og Finse, mens Bergen Turlag hadde hytte på Storurdi, gjorde sykkelturen meget praktisk m.h.t. losji.

I 1988 overtok Bergen Turlag Hallingskeidhytten fra DNT, og oppgraderte hytten vesentlig for å øke sengekapasiteten.

Hallingskeid har i århundrer vært et viktig møtested for hardinger, sogninger, vossinger og Hallinger, som møttes her fra øst, vest, nord og sør. Sognefjorden og Hardangerfjorden ligger her på sitt nærmeste, bakom hver sine fjell.
Under anleggstiden var Hallingskeid en liten by med alle servicefunksjoner som boliger, bakeri, butikk og forsamlingslokaler for rallerne. Flere av boligene er i dag et borettslag med leiligheter som feriesteder. Noen entusiastiske musikkere har her arrangert Hallingskeid Jazz-festival.

At jernbanen stanser ved Hallingskeidhytten, samtidig som det ikke finnes bilveier i området, gjør Hallingskeid meget attraktivt til fjellturer med barn. Hytteanlegget er meget praktisk for kursvirksomhet. Her har jeg kjørt turlederkurs, snøhulekurs, geologiturer og skiskoler for innvandrere i flere tiår. Geologisk sett er området meget spennende og sammansatt, fra Hardanger-jøkulens mektige bre til konglomerater, skyvedekker og fossilrike kambro-silurbergarter nede i Flåmsdalen.

En sykkeltur langs rallarveien bukter seg som jernbanen, og åpenbarer mange gode fiskevann, badevann og teltplasser.

Snøskred

Målet og håpet er å kunne dyrke friluftsliv sommer og vinter gjennom et langt liv. Det forutsetter at vi i tillegg til å ha kunnskaper og fornuft alltid prioriterer risikovurderingene på veien.

I vinterhalvåret er kunnskaper og vurdering av rasfare svært viktig.

Skredkunnskapene bør du få med deg på et kurs. Men jeg nevner her noen hovedpunkter med snøskred som alle som går i vinterfjellet bør kjenne:

- Omlag halvparten av de som dør i snøskred dør umiddelbart.

- Overlevelsessjansene halveres time for time for de som bagraves i snøskred.

- Snøskredfaren er størst etter store snøfall og mye vind.

- Snøskred utløses i fjellsider med helningsvinkel 25° - 55°

- Unngå å legge sporet i skråninger > 25°, eller med slike skråninger over deg.

- Å velge en omvei kan være valget mellom liv og død.

Av dette forstår vi at vi aldri kan regne med preventiver og søkeutstyr. Søkeutstyr kan hjelpe livredderne, hvis de er oppmerksomme på raset og kommer raskt nok til skadestedet. Dine egne veivalg er en langt bedre garanti for å unngå tap av liv.

Bygg deg en iglo

Når snøkvaliteten er fast og god kan du bygge en iglo like raskt og rommelig som du graver ut en snøhule. Igloen kan bli like bekvem og varm å sove i som snøhule eller telt.

- Lag en passer av to skistaver og slå en sirkel på et flatt underlag.

- En - to personer kan skjære ut blokker

- En - to personer legger blokkene rundt i ytterkant av sirkelen

- Grav en kuldegrop og legg en lang blokk over denne til nederste ring.

- Når en sirkel er lagt med blokker, skrås den siste blokken inn på den første, og muringen fortsetter med nye ringer i spiral oppover

- Når ringen av snøblokker kommer opp i brysthøyde skrås de innover til en mindre sirkel. En person holder den siste blokken mens neste legges på.

- Til sist legges forsiktig en stor blokk på toppen og dekker det siste hullet.

- Lys tennes inne i igloen. Murerne begynner nå å fylle alle sprekker med løs snø der lyset ses i sprekkene.

- Når det kokes og fises i igloen øker temperaturen som i en snøhule,

taket tiner, synker og fryses til en hard dome. Etter en god nattesøvn kan du danse tango på taket uten at det brister.

Sov i snø

Legger du deg i snøen kan du være ihjelfrossen etter en time, eller du kan våkne glad og uthvilt neste morgen. Har du de rette kunnskapene kan du redde livet i snøen hvis du ikke når frem til hytten. De enkleste løsningene er en møllegrop inn i en fonn eller en flatmarksgrop, som begge gir le for vinden.

Graver du en skikkelig snøhule, kan du få det langt lunere og faktisk få varmegrader i inneluften.
Metoden går på å grave seg god og varm noen timer, lage en kuldegrop nederst og tette igjen åpningen over gropen, slik at varme fra matlaging og kroppene samles inne i hulen.

Har du en spade med går gravingen langt lettere.

Har du liggeunderlag med kan turfølge sitte natten gjennom.

Har du liggeunderlag og sovepose kan man dertil sove.

Av dette forstår vi at spade, liggeunderlag og sovepose er like viktig som skiene, også på dagsturer i høyfjellet.

Legg huleinngangen noen meter oppe i fonnen, slik at utgravet snø ruller ned. Grav inn en 2 meter høy, 3 meter dyp tunnell. De innerste 2 meter graves inn til siden til sengebenk, 1 meter over tunell-gulvet. Er det fire eller flere med i følget, graves to tunnellinnganger for å få ut snø. Den ene inngangen mures igjen til slutt. Lag et jevnt rundt dome-tak inne i hulen, for å unngå drypp når taket tiner. Mur igjen inngangen over sengebenkens høyde. Lag til en stor blokk eller ryggsekk som dør nede i inngangen før man går til sengs.

Frøy Thorbjørnsdatter på kurs

Minner etter 30 år med kurs

Hedlofolk og Juklagjengen

Min far møtte min mor på Turisthytten Hedlo på Hardangervidda i 1957. Dette stedet som ble opphavet til mitt liv måtte jeg selvsagt oppsøke igjen. Jeg reiste til Hedlo i ungdomsårene med mine fire fettere, og jeg har vandret inn til Hedlo med mine tre barn, sommer og vinter. På Turisthytten Hedlo skulle jeg også møte mine beste turvenner.

I 1980-90-årene møttes vi årlig til påsketur på Hedlo. Her hadde vi hele Hardangervidda Vest som lekegrind. Vi gikk turer inn til Hårdteigen, på Grananut, Såvarenuten, Tressfonn og Berakopen i all slags vær. Om kveldene var det allsang og dans, og selvsagt den store påskefesten påskeaften med påskerenn, fest og dans.

Etterhvert møttes Hedlovennene til turer i andre fjellområder. Da en i gjengen bosatte seg på Svalbard kom hele Hedlogjengen på besøk, og opplevde teltturer og båttur rundt i isens rike.

Den muntre turgjengen var inkluderende, nye venner kom til. Vi møttes til førjulsfest på Hallingskeid. Her skapte vi en ny tradisjon: Vi åpnet årets skisesong med skitur fra Finse til Hallingskeidhytten. Her inntok vi julemiddag med juleøl og dram. Sammen med nye turvenner skapte vi et nytt turfellesskap, som etter diskusjoner fikk navnet Juklagjengen.

Juklagjengen har siden 90-årene møttes til Juklagilde på Hallingskeid, der det legges turprogram for neste turår. Et spennende turprogram legges med turer på sjø og fjell over det meste av Vestlandet. På våre turer møter vi stadig andre turgjenger med tilsvarende turtradisjoner. Selv kamperer jeg titt med andre gjenger, som mine fettere, og selvsagt min familie. En god turgjeng er en av de viktigste inspirasjonene og gledene ved friluftslivet. Tursitforeningene landet rundt skaper utallige vennskapelige turgjenger.

Juklagjengen går Hallingskarvet på langs

Ove Thue underholder på Juklatur

På Stigen over Aurlandsfjorden

Fjellgården Drego, Nærøyfjorden

Hos Wenche på Erleholmen, Godøysund

Hos Elin og Rolf på Bakken ved Rosendal

Seiltur med Madeleine

Minneord

Kari Andreassen (1940-2021) kom fra Kiby utenfor Vadsø til Bergen, der hun fikk arbeid som ingeniør i Televerket. Hun ble tidlig et aktivt turlagsmedlem, sto på med dugnadsarbeid for laget, ikke minst i Trimelinegruppen som innredet Turlagets hytter.

Jeg møtte Kari på Hedlo påsken 1978, et møte som ble starten på mange tiår med turfelleskap på Vestlandet og på Svalbard.

Kari var den lune, humoristiske, vennlige og omsorgsfulle turvennen. Hun var også en fremragende fotograf som etablerte et stort billedarkiv med naturfotografier fra fjellområder i Norge og andre land. Kari delte titt sine bilder med oss som gikk turer med henne. Under en fjelltur på Madeira spurte min portugisiske turleder (da jeg sa jeg var norsk), om jeg kjente Kari. Hun hadde satt spor etter seg på denne øyen i Atlanterhavet, og invitert sin turleder hjem til de norske fjell. Under mine mange reiser på Varanger har det vær berikende å få vandre på Karis barndomsmarker, noe vi snakket mye om. Vi er mange som savner Kari blant oss på turer og i selskaper.

Roy Jensen (1931-2022)

Ingen bakker var for bratte for Roy da han kastet seg utfor fjellsidene på Hardangervidda, og jeg kom etter - skjelvende i frykt for å falle.

Roy var den sosiale turleder med et blikk og en munter kommentar til alle i turfølget. Etter skituren kunne han underholde med gode historier, sang og gitar.

I 70-årene var han min trener i Vikings løpergruppe. Han var selv en av byens store løpere. Roy var den mest entusiastiske turleder som har regjert i påskefjellet. Vår turgjeng påsket med Turlaget på Hedlo i flere tiår. Etter et langt sosialt og aktivt liv som fjellmann og idrettsmann gikk Roy ut av tiden få dager før sin 91-årsdag.

Padling på Godøysund