+47 41 41 35 46 thorbjorn.kaland@gmail.com Fjesbok
Hvor kommer vi fra? Hvordan ble vi skapt? Hvordan ble alt rundt oss til?
Dette er spørsmål menneskene har stilt seg til alle tider.
Geologifaget gir oss svarene. Det er viktig kunnskap når vi skal prøve å gjenopprette den ubalansen det moderne mennesket har skapt for kloden vår.
Geologi er langt mer enn stein. Det er læren om jordklodens plass i universet, og de prosessene som ustanselig påvirker og endrer jordklodens overflate, vårt land og våre hjem.
Den vakre, skjøre jordkloden vi bor på, har vært i konstant forandring fra den så dagens lys for 4,6 milliarder år siden. Jordskjelv, vulkaner, istider og flommer har satt spor.
Den største endringen av jordas overflate i dag skyldes menneskelig aktivitet.
Mennesket bygger nybygg tilsvarende hele Manhattan, hver måned.
Mennesket dyrker opp stadig nye områder for å mette jordas 8 milliarder innbyggere.
Mennesket bygger transportsystemer som båndlegger store arealer, og endrer atmosfærens sammensetning.
Mennesket tilfører havene tonnevis med plast.
Har vi ressursene som kreves for å videreføre det livet og de levevaner vi har skapt?
Hvor finner vi nok sand til all den betongen vi vil trenge?
Hvor finner vi energien vi behøver?
Geologene har svarene
I en foredragsserie forteller jeg om jordkloden vi endret, hvordan krigen endrer klima og kloden, og hvordan våre kunnskaper kan bidra til å rette opp skadene. Ta kontakt om du vil høre mer.
Sedimentologi
De sedimentære bergartene er sand, leire eller kalkskall avsatt på havbunnen, i et delta en isavsetning eller elveavsetning. I tidens løp er de foldet, løftet på høykant, og fremstår som nydelige skulpturer i landskapet. Bildene her er hentet fra Varangerhalvøya, der de står som rester fra et stort delta fra Vardø til Varangerbotten, og avsatte løsmasser fra et kontinent nord for landet, et kontinent som i dag er borte.
Granittkunst
Granitten ligger 50-60 km nede i jordskorpen der den bukter seg mens kontinentene røer på seg. Den knaes som en deig. De ulike mineralene smelter og størkner ved ulike temperaturer. Den flytende hvite kvartsen skvises ut i bergsprekkene der den etterhvert størkner. Når deigen knas foldes bergartene. På veien opp til overflaten sprekker fjellet opp med forkastninger og forskyvninger i bergartene. I veiskjæringer og blankskurte svaberg ser vi de vakre tegningene av granitter med kvartsganger, forkastninger og foldinger.
I isens rike
Isbreen bukter seg gjennom landskapet slik skyvedekkene av granitt tidligere kom fra Grønnland og gled inn over Norge.
Når vi vandrer inn i breen kommer vi inn i en fremmed, magisk verden. Vi hører isen bevege seg i knakingen, og vi ser av sprekkemønsteret hvordan den bukter seg nedover i dalføret.
Kvitskriuprestan
er en rekke 4-6 m høye søyler som står i dalsiden i Uldalen, en sidedal mot øst opp fra Gudbransdalen.
De fresmtår som makeløse geologiske skulpturer i landskapet.
Opprinnelse.
Vi befinner oss i et av landets mest sentrale områder fra istidene. Den siste istiden som kalles Weichsel varte de siste 10 000 – 10 000 år, med maksimal utbredelse for 20 000 år siden.
Den mer enn tusen meter tykke iskappen som dekket landet grov ut løsmasser fra fjellet som ble avsatt som morener i landskapet. Under isavsmeltingen har elven Ula gravd seg inn i løsmassene. I ettertid har regnvann erodert i disse avsetningene etter elven i dalsiden. Store blokker som ble avsatt på toppen av elveavsetningene, har blitt liggende og beskyttet enkelte flekker av avsetningene.
Blokkene står i dag som hatter oppå sand/grus-søylene som står igjen i dalsiden etetr at den øvrige avsetningen er erodert bort.
Øyen Fur i Limfjorden
En gang i en fjern fortid,
- 50 millioner år før nåtid, da Danmark ennå bare var en havbunn, var det et yrende liv her i Nordsjøbassenget. Fisk og sjødyr ble begravet på bunnen.
Tidvis tittet deler av havbunnen opp over sjølinjen. Landdyr og insekter ble begravet i lagene, innen havet på ny svellet inn over det tørre land.
På den tid herjet mektige vulkaner ute i Atlanterhavet som var i ferd med å åpnes.
Vulkansk aske teppela den nordlige halvkule.
I dag kommer hele denne historien frem i dagen på den vakre øyen Fur midt i Limfjorden. Lagene ligger her i den rekkefølgen de ble avsatt, med sine fossiler, askelag, - moler som danskene kaller lagene av leire og aske. I de stupbratte klittene mot nord ser vi òg hvordan ytre krefter (heri istider) har foldet og knadd lagene som deig.
Jeg har kommet hit med seilbåten, på sykkel, og med bil.
Den makeløse geologien, kunstgalleriene, spisestedene, det lokalbryggete øl og de idylliske teltplassene, roper meg titt tilbake til Fur.
Vestlandets geologihistorie innen 5 meter
Min eldste sønn René bygget hytte i Bergsdalen, der jeg fikk være med å svinge hammeren. Da de grov ut tomten åpenbartes hele
Vest-Norges geologihistorie innenfor 5 m, hvorpå dette eventyr måtte fortelles:
For >500 mill år siden lå det en sandstrand med hvit kvartssand her i Bergsdalen.
Havet hevet seg og landet sank. Da ble det avsatt leire på havbunnen.
Så kom Grønland og Amerika drivende østover, crashet med Skandinavia og ble skjøvet inn over Norge.
Sandsteinen ble med tiden, oppvarmet og omdannet til hvit kvartsitt.
Leirsteinen ble presset sammen til skifer.
Skyvedekkene på toppen sprakk opp på langs under presset fra kontinentenes kollisjoner.
Så kom René. De fikk gravd ut tomten, fjernet vegetasjonen, og avdekket denne historien.
På hyttetomten ligger skyvedekkene (her som mylonitt) over havbunnavsetningene (blågrå skifer) over sandstranden (kritthvit kvartsitt). Så kom en geolog forbi....
Kalenderen Kalands kalender ved Kaland
I lien over Kalandsvassdragets utløp i Fanafjorden fant geologene, Brendryen, Svendsen, Mangerud og Kaland en kalender i et myrbasseng.
Ved avsmeltingen av siste istid kom det i perioden allerød en ny flora til det nylig isdekte Vestlandet. Dette hente for omlag 13.000 år siden.
Men for 12.800 år siden ble det kaldere igjen, og isfronten skjøt frem mot kysten. En isbre fløt da ut i Fanafjorden og avsatte en sidemorene oppe langs Fanafjellet. Denne perioden kalles yngre dryas (oppkalt etter arten som på norsk heter reinrose).
På den tiden var alle landskapets skåler fylt med vann. Små tjern har en tendens til å gro igjen og ende som en heldekkende torvmyr. Enhver torvmyr er derfor en kalender der en rekke lag med sedimenter er avsatt under torven.
Når vi borer oss til bunns i en torvmyr og tar opp en borekjerne fra lagene får vi opp en serie sedimenter og fossiler avsatt de 13.000 årene etter at isen forsvant.
Fra sedimentene kan vi se om det har vært mildt klima, lokal istid, vi ser et vulkanutbrudd for 12.100 år siden, hvilke planter som levde her, og dermed også hvilket klima som hersket gjennom de ulike periodene.
Hver planteart har et unikt pollenkorn, som et fingeravtrykk. Fra pollenkornene i borekjerne kan vi dermed finne ut hvilke planter som kom og slo seg ned i området, og når de fant veien hit.
Jeg tok slike borekjerner i Ryfylke og gjorde pollenanalyse under mitt hovedfagsarbeid i geologi i 1980-årene.
Det var derfor en stor glede å få dra på feltarbeid 38 år senere med min lærer fra den tid Jan Mangerud (på 85 år), og ta ut nye borekjerner nær mine forfedres tufter (Kaland).
Det var en anstrengende jobb som krevde 4 herrers kropsvekt å bore seg 6,5 meter ned i myrsedimentene.
Gjevinsten ble en kalender som går tilbake til allerød 13.000 år før nåtid.
Som gjesteredaktør av UiBs tidsskrift Naturen nr 4/5 2023, kan jeg her presenterere et knippe artikler som sammen gir en helhetsforståelse av istidene og avsmeltingen.